Lars Àr Norrman och med tanke pÄ att Nordic eCommerce Summit Àr en Nordisk ehandelskonferens skriver han inlÀgget pÄ Norska.
Det finnes ikke noe indre marked for e-handel i EU.
For Ä gjÞre noe med de begredelige handelsforutsetningene e-handel har i Europa i dag, har EU denne vinteren presentert nye e-handelsdirektiv. SpÞrsmÄlet er om EU er i stand til Ä tilpasse seg den rivende utviklingen og endringene Internett har utsatt detaljhandelen for. Klarer ikke EU oppgaven, tyder mye pÄ at Amerikanske og Kinesiske e-handelsgiganter fullstendig legger under seg det europeiske markedet. Konsekvensene turde pÄ sikt bli en dramatisk forverring og vridning av den globale konkurransesituasjonen i disfavÞr av det indre markedet i EU. E-handelen spÄs Ä ta 20 prosent av den totale detaljhandelen i lÞpet av fÄ Är. I dag er denne andelen 5 prosent, og den Ärlige veksten ligger pÄ godt over 10 prosent. Det Europeiske markedet mÄ finne ut hvordan det skal kunne fostre e-handelsgiganter i framtiden. Innenfor EU finnes over 20 ulike momsnivÄ, valutaslag, sprÄk, kjÞpslovgivinger for Ä nevne noen essensielle forutsetninger som mÄ lÞses skal det bli fart i den grenseoverskridende handel.
De nordiske landene burde ligge i framkant i Ä kreve bedre forutsetninger for e-handel over de Europeiske grensene, men samtidig burde vi nÄ selv ta ansvar for Ä bidra til at Norden fungerer som et indre e-handelsmarked som et fÞrste steg. Om vi river ned handelshindringene mellom vÄre Nordiske naboland, skulle e-handel enkelt blir en sterk eksportindustri med hÞy teknologifÞring i region, distribusjonslÞsningene og infrastrukturen finns. Med regionen Norden, 25 millioner konsumenter, verden stÞrste Internett-penetrasjon, som arnested skulle vÄre e-handlere kunne blir store og gode nok til pÄbegynne sin Europeiske reise. Som det ser ut i dag er det ikke sÊrlig realistisk. Nordiske e-handlere fÄr rett og slett ikke levert varen.
Mangler kompetansen?
Den Europeiske Unionens hensikt er Ä skape bedre forutsetninger for handel og produksjon, men Unionen er pÄ mange omrÄder kun en visjon, og i praksis en treg og byrÄkratisk materie, som ikke kan klare raske forandringer. NÄr nÄ e-handelen krever nye standarder og tilpasninger, er jeg redd myndighetene ikke henger med i svingene, og spÞrsmÄlet er om myndighetene forstÄr hvilke krefter Internett har satt i bevegelse nÄr det kommer til handel. I sÄ mÄte er de nye EU direktivene, som oppfordrer medlemslandene Ä lempe pÄ handelsrestriksjoner, og virke for standardisering, et kjÊrkomment og nÞdvendig fokus. Vi fÄr hÄpe kompetansen hos de som nÄ sitter og skal forvalte og utvikle reglene, er til stede! SpÞrsmÄlet jeg stiller meg er om de som behÞver tilpasningene, de smÄ og mellomstore e-handlerne, og deres interesseorganisasjoner, samt politikerne, vet hva de skal kreve? Hvor er de Nordiske landenes krav og planer formulert? Hvem sitter pÄ planen? Hvor pÄgÄr samtalene? Kan det hende at ledelsen i de store nordiske selskapene heller ikke har fÄtt Þynene opp for hva som er i ferd med Ä skje, og det delvis kan vÊre med Ä forklare hvorfor sÄ fÄ aktÞrer har pÄbegynt sin reise fra tradisjonell handel til e-handel?
BÄde USA og Kina har hvert sitt svÊrt godt fungerende og velsmurt indre marked for e-handel, og fostrer i dag giganter pÄ lÞpende bÄnd. SÄ godt som alle av verdens stÞrste e-handlere er amerikanske eller kinesiske, mens de store europeiske e-handlere kan regnes pÄ en hÄnd. Ingen Nordiske er med Ä kjemper i toppen.
Akkurat nÄ er det indre e-handelsmarkedet i EU begrenset til de aktÞrer som har Þkonomi og ressurser til Ä overvinne de fÄ, men betydelige, forskjellene som hindrer grenseoverskridende e-handel i regionen. Tendensen er tydelig og peker i retning av at de stÞrste aktÞrene pÄ markedet, bare blir stÞrre, mer dominerende, etter hvert som tiden gÄr. Dette er i seg selv en illevarslende, selvforsterkende, negativt nedadgÄende spiral, som kan fÞre til en monopolisering og ensartethet pÄ e-handelsmarkedet. E-handelsgigantenes sluttkunder blir fort godt vant til hÞy kvalitet i alt fra tilgjengelighet, bredde i tilbudet, pris, og leveranse. Om e-handelen tar prosentandeler av detaljhandelen, er det ikke bare e-handlerne som rammes, men ogsÄ alle som befinner seg pÄ det smeltende isflaket, kalt tradisjonell detaljhandel.
Europeisk detaljhandel blĂžr
Danmarks sentralbank regner med en nedgang i BNP pÄ mer enn 4 prosent i 2012, mens Finland og Sverige tror pÄ 1 prosent positiv utvikling. Norge har oljen og tror pÄ fortsatt solid (kunstig) vekst. E-handelen utgjÞr 5 prosent av den totale detaljhandelen i de Nordiske markedene. E-handelens del av detaljhandelen anslÄs Ä fortsette Ä spise over 10 til 15 prosent hvert Är. Om e-handelen konkurrerer ut tradisjonell detaljhandel (pÄ gaten), og de som nÄ spiser av kaken verken er Europeiske eller Nordiske, betyr det at detaljhandelen som helhet sakte men sikkert, holder pÄ Ä miste konkurransekraft, totalt sett, til krefter utenfor EU. Med andre ord er det ikke bare e-handelen som til sist blir skadelidende, men handelen generelt. Om fÄ Är kommer sÄ mye som 20 til 30 prosent av all handel vÊre e-handel. AltsÄ spiser amerikanerne og kineserne ikke bare av e-handelskaken, de spiser av hele detaljhandelskaken, hvilket innebÊrer en radikal endring av forutsetningene for all handel i Europa. Skal vi i framtiden passivt importere e-handelsvarer og distribuere for Amazon, Alibaba og 365buy.com?
NĂ„r Amazon nĂ„ kommer til Norden, endrer de forutsetningene for alle. En hver handelsmanns mareritt mĂ„ det vĂŠre om en dyktigere, stĂžrre, penere og billigere aktĂžr Ă„pner opp sin butikk rett ved siden av. Den nye gutten i gata kan tilby bedre kundeservice, raskere levering, ypperlig reklamasjoner, returlĂžsninger og mye mer du ikke en gang har hĂžrt om, alt i verdensklasse. âšDels mĂ„ altsĂ„ de smĂ„ e-handlerne i Norden sloss mot denne nye konkurransen fra aktĂžrene utenfor EU, men de mĂ„ ogsĂ„ kjempe mot myndighetene og leverandĂžrene i EU som i dag effektivt blokkerer deres muligheter til Ă„ bli bedre, og dermed stĂžrre. Det sier seg selv at denne Davids kamp mot Goliat umulig kan vinnes som det ser ut nĂ„.
E-handel over grensen i EU er i dag er forsvinnende liten, men akkurat her ligger ogsÄ potensialet i den nye formen for handel. Hvorfor er det sÄ vanskelig Ä bli enige om ordninger, endring i regler, og stÞtteordninger som gjÞr det enklere Ä hÄndtere Norden og senere Europa som ett indre marked? Om ikke reglene tilpasses pÄ kort sikt, er jeg redd de nordiske landene og EU havner i e-handelens 2. klasse med alt det innebÊrer. Europeiske konsumenter kommer til Ä handle pÄ nettet av de som kan fÄ levert varene i rett tid, til rett pris. Mye tyder pÄ at vi i er i ferd med Ä fullstendig overlate denne handelen til de store amerikanske e-handelsgigantene, og neste bÞlge skyller straks in fra Kina. Gi kineserne fem Är, sÄ tror jeg det er like vanlig at vi e-handler fra kinesiske selskaper som amerikanske. Ikke et ondt ord om Amazon, jeg legger selv alle mine innkjÞp til dem. Likevel Þnsker jeg Ä kunne velge mellom flere, og gjerne en lokal nordisk aktÞr!
Med det nye EU direktivet er agendaen satt, og problemet identifisert, men spÞrsmÄlet er om det blir til mere enn tomme lÞfter om endringer. Ett er sikkert, skal e-handelen i Europa ta sitt neste steg, mÄ forutsetningene for grenseoverskridende handel endres radikalt. Om e-handel for europeere bare kommer til Ä innebÊre import av varer fra land utenfor EU, vil forutsetningene for europeiske selskaper og virksomheter radikalt forvanskes og handelsunderskuddet vil stelle til store problemer for oss alle. Det billigste er Ä ta tak i dette nÄ mens det finnes tid og vi fortsatt bare har sett begynnelsen pÄ revolusjonen som nettet har kastet handelen ut i. Ingen ting kommer til Ä bli som fÞr, spÞrsmÄlet nÄ er bare hvilken rolle vi i Norden vil ha i framtiden, hvor i verdikjeden skal Europeisk handel og industri vÊre?
Lars Iversen, Business Developer, Postnord